Sommartider, hey, hey

Litt overraskende at den går på radioen endå. Men når CD-spilleren ikkje funker, og det uansett ikkje ligger CD-er rundt på internatene, er det P4 som ruler vaskingen på Framnes. Idag vasket vi og gjorde klart til 70 bryllupsgjester som skal sove her i helgen. Annemaj og Sakki er søte:) og i morgen er det den store dagen for de. Salutt! (med futt)

Eg har et blått smilefjes på hånden forresten:) I morgen skal vi til Bergen, på Fløyen å feire mormor sin bursdag. Ho har blitt 82 år. Håper eg og får bli så gammel. Det hadde vært fint. Det er lenge siden eg har vært på Fløyen no, har ikkje satt mine bein der siden eg var liten. Så det blir gjensynsglede:)

Vi snakkes!

Kroneis

I dag kysset eg en frosk. Men den ble ikkje til en prins denne gangen heller. Kanskje det var fordi eg kysset den på ryggen. Neste gang skal eg kysse den på munnen.

Meg å Ingeborg å Annemaj å Kristin vasket hele Nesheim på 2 1/2 time. Då hadde vi tatt ut sengeklærne på Nesheim, Fjordheim, og Framheim B & C. Så kjøpte vi is for en hundrelapp som en snill dame på B hadde lagt igjen til oss sammen med nøklene til rommet. Etter det vasket vi Fjordheim underetasjen.

Eg syns vi fortjente en drops for det, men så hadde vi allerede fått is, og dessuten hadde eg ikkje drops, for de hadde Hilde og oss i fanklubben hennes spist opp i natt:)

Regnestykket er galt, men stemmer likevel

Det finnes en stor og likevel helt offentlig hemmelighet. Alle mennesker har del i den, alle vet om den, men de færreste skjenker den noen gang en tanke. Folk flest tar den for gitt og synes ikke det er noe spesielt å undre seg over. Denne hemmeligheten er tiden.

Det finnes kalendre og klokker til å måle den, men det hjelper ikke stort, for alle vet at en enkelt time kan virke som en evighet, mens den andre ganger kan være over før en får sukk for seg. Det kommer helt an på hva en opplever i løpet av denne timen. For tid er liv. Og livet bor i hjertet.


Sitat fra Momo - eller kampen om tiden, skrevet av Michael Ende.

Dombås-trip-dagbok

Haha, på veien til Dombås i forrige uke kom eg på en "genial" idé. Eg skulle skrive dagbok på bussen og ellers, i tillegg til det korte referatet eg alltid skriver kvar dag (eg er litt sær, men kan være smart:P jaja, uansett), også skulle eg legge det ut på bloggen når eg kom heim. Eg kom til to avsnitt, også glemte eg det resten av turen. Men tenkte eg skulle legge ut dette då:)

Tirsdag 12. juni
Klokken er 16:32
No har eg nettopp sittet meg på nattbussen som går innom Dombås å¨vei til Trondheim. Var litt nervøs for at eg ikkje skulle komme på rett buss, og ikkje minst for at eg skulle komme på seint (var så vidt eg rakk det, for på grunn av en buss som tydeligvis hadde veldig god tid med å komme seg til bystasjonen, så hadde eg berre to minutter til å skifte buss på, i stedenfor 20). Men det gikk greit:) På bussen til Bergen satt eg ved siden av en gammel (unnskyld; eldre) dame. Ho virket veldig koselig, og eg lurte på om eg skulle innlede en samtale med ho, men eg turte ikkje. Kanskje eg tør en annen gang?

Klokken er 18:55
No sitter eg på en ferge. Leser en bok som heter "Momo eller kampen om tiden". Utrolig bra bok som er berdt å lese!:) I skrivende stund har eg en bolle, en åpnet bringebærdropspose, en uåpnet Dent pastillboks og en uåpnet Den tyggepastillboks igjen. Åtte og en halv time til eg kommer frem til Dombås bussholdeplass:)


Jaja, dett var dett. Så langt kom eg. Men det kan dokker egentlig være glad for:)

Vi snakkes!

Muntlig eksamen og en fugl.

De siste dagene har eg vært merkelig rolig, trass i at vi snart skulle få vite om vi kom opp i muntlig eksamen eller ikkje. Eg hadde liksom forhåndsinnstilt hjernen min på at eg kom opp, berre for å slippe en skuffelse. Men om morningen den 8. juni, da vi skulle få vite det etter morgensamlingen, ble eg plutselig heise nervøs. Eg gikk nedover bakken våres mot Strandheim, med en hel skare av store sommerfugler i magen. Plutselig fikk eg øye på en liten deigklump av en fugl. (Det må ha vært en halvvoksen skjære eller nokke.) Vertfall, den var så søt som eg aldri har sett en fugl før.. Eg gikk mot den, men den flyttet seg ikkje. Sto bare helt stille. Vi fikk blikkontakt, og den hadde de dypeste snilleste øynene eg har sett i mitt liv. Plutselig ble eg helt rolig angående den eventuelle forestående eksamenen. Det virket liksom ikkje som nokke problem lenger. Helt ubeskrivelig kult.

Eg kom ned på morgensamling, og etter en rolig (meget rolig) sang akkompagnert av rektor, trådte Jostein fram på talerstolen. Først ropte han opp de sju første på lista i 1A som kom opp i engelsk. Så tok han toppidrett fotball. Så såg han opp mot alle vi som satt der, og sa "og det var det." Kor deilig var ikkje det, folkens?! Eg ropte høyt og klappet i hendene som en gal.

Etter vi hadde fått gledesbeskjeden, gikk eg heimover igjen sammen med Anne-Mari. Vi kommer overfor Strandheim, nesten opp ved bommen nedenfor oss. Der får eg øye på nokke som ligger i veigrøfta. Det er den søte deigklumpfuglen som hadde roet meg sånn ned og gjort meg sikker på at dette kom til å gå bra uansett.. Den var død. Fluene surret rundt den. Eg fikk helt seriøst en klump i halsen, var nesten før eg begynte å gråte. Kall meg rar, men det var helt sykt å se den samme fuglen som hadde hjulpet meg, ligge der død, bare en time etterpå.

Så kort kan livet være, så plutselig kan ting skje.

Rart å tenke på..