En far og en datter gikk langs en sandstrand, der havet nylig hadde dratt til seg sine armer. Et utall av sjøstjerner lå nå igjen på land etter tidevannet.
Den lille jenta begynte å legge sjøstjernene ut i vannet igjen, en etter en. Faren smilte, og sa til datteren sin: "Du trenger ikke gjøre dette. Det lille arbeidet du gjør betyr ingenting når du ser hvor mange sjøstjerner det er på stranden her!"
Jenta stoppet opp, med en sjøstjerne i hendene, og festet blikket på faren sin. "For denne sjøstjernen betyr det alt" svarte hun, og la sjøstjernen ut i havet.
Tenk at så lite kan bety så mye.
mandag, desember 31, 2007
fredag, desember 21, 2007
onsdag, desember 05, 2007
Spørsmål
Kordan vet man at man har gjort det rette? Koffor står man av og til igjen med en følelse som forteller en at nå er det ingen vei tilbake? Er det mulig å vite på forhånd ka utfallet av en sak blir? Og kor kommer forelskelse fra?
Abonner på:
Kommentarer (Atom)