Wow. Var nede på Framnes i dag. No er det to år siden vi begynte på russeåret vårt. Det er sykt å tenke på. Men samtidig er det jo godt at det er to år siden også:) Hm. Merker eg pleier å bli litt tankefull ved begynnelsen av et nytt skoleår. Det er liksom da det går opp for meg at det har gått et helt år til, i sommerferien har man liksom bare ferie.. Og eg som skulle rett og studere etter mitt ene friår, no er eg ivei med å begynne på mitt andre, og tenker ikkje spesielt over det engang:) Men, litt forandring blir det fra i fjor da. Egen leilighet med Silje og Kristine, bare 50% "skole", med lite klasseromsundervisning, jobbe de andre 50%-ene, stå enda litt mer på egne ben, eller faktisk helt omtrent. Spennende! Grugleder meg litt, men mest gleder meg. Blir bra å se ka Gud har for meg (og oss) dette året, blir godt å se alle igjen og kjekt å bli kjent med det nye Acta-kullet! Kommer til å savne Bjørn's timer..Godt å slippe å gi slipp på IMI med det første, vertfall! Fantastisk fantastiske folk. Wow.
I Bibelen står det at vi ikkje skal være bekymret for i morgen, den skal sørge for seg selv. Det er utrolig godt å tenke på, spesielt når ikkje følelsen av bekymring er helt borte..Leste forresten nettopp på Bethel Church sine hjemmesider endel vitnesbyrd, temmelig sykt kule, anbefales å lese!! ( http://ibethel.org/site/testimonies ) Vertfall, det sto et vitnesbyrd om en fugl som ble vekt til live igjen når en som het Charlie ba for den! ( http://www.ibethel.org/site/testimonies/2010/04/19/baby-bird-raised-from-the-dead ) Hvis ikkje dEt er kult, så vet ikkje eg! Tenk da, ikkje nok med at Gud bryr seg såpass om fuglene at Han gir de mat og ly, men at Han tilogmed bryr seg sånn at Han kan vekke de til live igjen! TENK så mye mer Gud må bry seg om oss, da! Wow. Hvis ikkje vi er heldige, vet ikkje eg.
