Hvilket studie, sa du?

Møter opp på Café Magdalena. Sitter i en ring. Rolig musikk spiller i bakgrunnen. Læreren ber oss slappe av og få kontakt med kroppen vår. Kjenne på fotsålene. Hvordan har de det idag? Hvordan kjennes det ut når blodet strømmer gjennom kneskålene? Er det god gjennomstrømming? Har magen det bra? Hva ville den sagt til deg om den hadde kunnet snakke? Hvordan har armene det?

Vi får utdelt en hyssing på ca 50cm. På den skal vi knytte livshistorien vår. Knutene skal symbolisere både store og små hendelser som har påvirket oss på godt og vondt.

Så går vi hver for oss ut i byen. Alle har med seg en notisblokk og penn. Finner meg en benk på festplassen, setter meg ned og begynner å observere. Folk som beveger seg frem og tilbake, springer, går, noen ruller. Sitter og knytter på tråden min, tenker på livet.

Etter tre timer tar jeg bussen opp igjen til skolen. Går inn på rom 302, møter syv andre. Læreren deler ut blanke ark med fargestifter til og ber oss om å tegne dagen slik den har vært for oss. Jeg tenker litt, begynner, angrer meg, tenker litt til, begynner å tegne igjen. Grønt, svart, gult, rødt. Litt brunt. Streker, symbol, tilsynelatende tilfeldig spredt utover arket. Vi snakker om det. Deler tanker og erfaringer. Så går vi hjem. Andre dag i diakonipraksis er over.

Jeg går sykepleien, hvis du lurte. Det var et øyeblikk idag da jeg lurte jeg også, men det gikk fort over. Forholdsvis uvanlige dager med mye bevisstgjøring, tanker, erfaringer og følelser. Litt vondt. Endel godt. Helt nødvendig, spør du meg.

Lucas har damestemme!

You heard me..seriøst! Eg har liksom tenkt at han ikkje snakket så mye fordi han likte bedre å kommunisere gjennom musikk, men kan du tro..idag, da eg gikk fra skolen til bussen så snakket han til meg! Med skikkelig feminin damestemme! "Your battery is low. Please connect to power" sa han. Eg holdt på å gå rett ut i veien på rødt lys! Greit nok at eg er for likestilling, men dette..

Verden står ikkje til påske ass.

lml (love my life).

Idag sto eg faktisk opp FØR klokka åtte. Hvis du ikkje har lagt merke til det enda, så er det lørdag. LØRDAG. Men, grunnen var god nok. Møtte mamma på fisketorget halv ni, og der kjøpte vi det beste som finnes å spise i hele verden omtrent:

Så dro vi hjem og kokte de ute på tunet. Da så de sånn ut:

Denne her hadde nok hatt en orntli dårlig personlig trener, som ikkje hadde fortalt den at det er et triks å trene begge klørne like mye. Er noe med det estetiske som liksom blir litt rart hvis ikkje.

Tarjei ville ikkje smile..

Men så smilte han likevel.

Studiedag!

I går hadde eg studiedag, og den ble brukt på en meget god måte sett fra et sosialt perspektiv. Helena og meg fant ut at vi ville dra til Åsane på shopping, og etter litt surring ble vi endelig klar. Sitat Helena da vi rakk bussen akkurat så vidt det var: "Eg lika å springa itte bussen so eg akkurat rekke han, fø då slepp eg å venta." Amen til det.

Vel fremme i Åsane møtte vi en hel haug med kristne bukser:

God stemning med trosvenner på butikken!

Så tok vi turen til IKEA for å kjøpe billig mat.

Pizza og brus er ikke feil ass.

Så måtte Helena kjøpe seg joggesko, siden ho omsider fant ut at det kanskje ikke var det lureste å jogge i Converse.

I butikken hadde de en veldig fancy måte å måle skostørrelse på. Det ble rett og slett avtrykk av foten. Helena til venstre, meg til høyre hvis dere lurte.

På veien hjem stakk vi innom Narvesen, og trodde knapt våre egne øyne:

Kanskje det er de kristne buksene som har fått innført salg av "Fotsporene"?

Så var det tid for Livingroom i Øvre korskirkealmenning 5 med Norkirka, og dagen ble avsluttet med kebab på Dalia med Johannes og Helena.

På Dalia hadde de virkelig klart å tenke utenfor ramma.

Helena syns det var litt skummelt å bli tatt bilde av.

Alt i alt en meget fin dag! Og bare så det er sagt, kjære anatomibok. Du har ingen grunn til å være skuffet, studiedag er faktisk ikke ensbetydende med date med deg.

Fest på Fjon!

I helgen reiste vi altså på menighetsweekend til Fjon Fjellkirke. En orntli familiefest med andre ord. Undertegnede tok med speilrefleksen i god tro på at her skulle det tas bilder, masse bilder. Resultatet ble noen få snapshots med min kjære SonyXperia. Etter å ha ladet opp til turen med å spise ca den beste boks-isen man kan få tak i, bar det avgårde opp til KF, der vi ble fordelt i biler.

Dream Yoghurtis, type Belgisk Sjokolade.

Det ble en rolig kveld med betasuppe, prating, ord for dagen og stifting av nye bekjentskap. Etter Kristine og meg tok en tidlig kveld dro en god del på tur til en bålplass i skogen og drakk kakao der.

Lørdagen var det sporlek i skogen. De fleste jentene kasta frivillig BH-en på et tidspunkt (alt for å få flest meter på lommerusk-posten), og ellers var det relativt lette spørsmål. Alle vet for eksempel at "fortiter in re, suaviter in modo" betyr "Resolute in execution, gentle in manner". Barneskolelærdom. Men god stemning var det! Taco da vi kom tilbake hevet om mulig stemningen enda et hakk.

Etter en meget vellykket delekveld var det tid for underholdning, og alle som fulgte godt med, vet nå hvor mye dopapir de andre har for vane å ta når de er på do. Kvelden endte for en del av oss med omvendt mørkegjemsel (også kalt sild i tønne), der én person gjemmer seg og de andre skal lete. Når du finner den som har gjemt seg, skal du gjemme deg sammen med den, og sistemann som finner gjemmestedet har tapt, og må gjemme seg neste gang. For å øke antall gjemmesteder ventet vi andre på handicapdoen mens vi telte. Det så ca sånn ut:

Eller vent, dette var bilde fra da vi gjemte oss. Eller..

Noen av oss tok forresten en tur til en foss i nærheten. Det var rett og slett rått.

Verdt å ta turen til Fjon bare for å se på den fossen ass.

På søndag tok vi en tur bort til naboene, og eg fikk eg meg en ny venn.

Han ville ikke si hva han het da.

Han her hadde nok aldri sett en blond jente fra Hardanger før.

Så bar det hjemover til gudstjeneste i Møllendalsbakken. Fantastisk tur med fantastiske folk og en fantastisk Gud. Bekjentskap er blitt til vennskap, og eg er klar for en heise bra høst med Norkirken!

Denne jenta vet råd!

I kveld er det huskirke hos oss i Kalfarveien, og i den anledning skal vi lage lapper. Eg tilbudte meg å handle ingrediensene etter skolen, og som sagt så gjort. Med godt humør og stor frimodighet trasker eg inn på Rema 1000 i Marken, her skal det bli lapper ja! Da kommer eg på at hm, man trengte kanskje en handleliste, eller i hvert fall en oversikt over ka man trenger (dette er kanskje ikke nødvendig for erfarne husmødre, men tar meg den friheten å ikke regne meg selv under den kategorien). Men slike bagateller har ikke denne jenta tenkt på nei! Og når ingen tar telefonen, tar man hukommelsen i bruk. Surmelk må man vertfall ha. Men..

Surmelk er ikke surmelk lenger ass.

Så hva nå? Selv om denne jenta er oppvokst på et sted der oppskrifter går i muntlig arv fra generasjon til generasjon vet hun råd! Hun snur seg kjapt rundt, blikket scanner lokalet, og der..

Et produkt med bilde av lapper på!

Pakka med natron ble løsningen. Bakpå står nemlig oppskrifta på lapper! Og rett etterpå ringte Helena for å bekrefte oppskriften, og si fra hvor mye vi trengte.

Da ble det jul i år også. Eller ikke jul, huskirke..men du tar poenget.

Så da er DU hjertelig velkommen til huskirke i Kalfarveien 8 klokka 19.00 i kveld! Vi gleder oss!

På jakt etter den rette..

..inngangsporten. Det er det mikrober er. Vertfall de som har en infeksjon de prøver å lure inn i oss. Visste du at høy tale faktisk er en av de direkte smitteveiene for noen av mikrobene? (Tjade 2008) Men så lenge man står minst én-to meter fra hverandre har det ikke noe å si, siden aerosolene ikke klarer å fly lenger enn det i lufta. Og så langt unna ville eg nok stått uansett, hvis du ropte til meg.

Det er selvsagt bare et tenkt tilfelle at "du" er en mann, gjort bare for variasjonens skyld.

Over til noe annet:

Danmark leder 2-0 over Norge til pause, og eg kjenner at den kvarte dansken i meg er litt glad. Nesten mer glad enn de tre andre fjerdedelene ville vært dersom det var Norge som ledet. Men bare nesten.

Sykepleien - here I come!

Om 20 minutter tar eg sykkelen fatt på bakken opp til Haraldsplass diakonale høyskole, hvor eg antakeligvis skal tilbringe mye tid de neste tre årene. Spennende og litt skummelt å "binde seg" for tre år frem i tid (vertfall føles det litt sånn). Gleder meg uansett til å bli kjent med masse nye folk og ha det veldig gøy! Idag blir det sykepleierdåp, rebus og grilling tror eg. Haha, dette kan bli artig! Forresten, PappaGud er bare helt fantastisk. Idag så leste eg litt i Bibelen da eg spiste frokost, og tror du ikkje Han plukka ut til meg akkurat de salmene eg trengte å høre, da? Å vite at man er elsket er generelt en over gjennomsnittet herlig følelse. Spesielt når det er på tross av og ikkje på grunn av. Takknemlig! (Salme 1-4 anbefales btw!) :)

So long!

Det merkes

at man har pakket opp og ned noen ganger de siste årene; på én time er fire banankasser og tre bager i boks! - det merkes også at det er betydelig mer å pakke ned nå enn første gang, haha.

Fire banankasser med bøker, scrapbooking, kopper, papirer og annet "nødvendig".

Bagene er fyllt av praktiske bokser til å ha ting i, pluss litt håndklær.

Da var det stort sett bare klærne igjen. Burde kanskje være stolt over å ha presset livet mitt ned i så "lite", men kjenner mest på en vanvittig takknemlighet over å ha så MYE (for det er det det er)! Mye mer enn eg egentlig trenger. Også har eg en mamma og en pappa som stiller opp og kjører meg til Bergen for å hjelpe med flyttinga. Heldige meg.

Sidecut?

- eg kan nesten ikkje tro at det frister..who would've ever thought? men, tror eg skal holde meg til fletter, haha!

Eg ber for Norge

Trange fjordar, trauste fjell
Fiska torsk ein sommarkveld
Flagget vaiar vakkert akter
I raudt og kvitt og blått
Når eg midt i det ser korset
Må eg tenka; ”Å, eg har det godt
Som kjenner Deg det minnar om.
Må Du velsigna landet vårt.”
Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
La lys frå himmelen koma ned
Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
La lys frå himmelen koma ned over oss
Kvite hus i trange smau
Nokre ungar hoppar tau
Byens hornmusikk har øving
Snart er det 17.mai
Når eg høyrer at dei spelar
”Gud signe vårt dyre fedreland”
minnar det meg om å be Deg
Gud, hald oss i Di store hand
Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
La lys frå himmelen koma ned
Eg ber for Norge
Kjære Jesus, la det skina over Norge
Lys frå himmelen
Nådesol som smeltar hjerter
Så me kjenner kven Du er
Som tiner hender som vil bryta grenser ned
Så Dine barn kan saman prisa Deg
Som enno elskar Norge
Og ber for Norge....


Music & Lyrics: Solveig Leithaug Henderson, 1990

Tanker går til alle som er berørt av angrepet 22.07.11, og bønn til PappaGud om å ta ekstra vare på alle sammen disse dagene og la kjærligheten seire over all ondskap og meningsløshet.

Fredrikstad - (Ten)OASE HERE I COME!!

Når tre nettsider melder stort sett fint hele uka, er det vel trygt å ta med mest shorts og singlet?

Men kjenner eg meg sjøl rett, blir det nok med en bukse eller to også..og en genser..og en regnjakke..gummistøvler? hmm..vestlendingen i meg kommer nok aldri til å slippe helt taket..hahaha. men regnbuksa, DEN blir igjen hjemme:)

Åpent brev til Hr. Grå Garasjeport

Kjære hr. Grå Garasjeport.

Beklager om eg har fornærmet deg på noe vis, men skulle jo bare lukke deg igjen så det ikkje regnet inn i garasjen. Hvis du har glemt det, så er det faktisk delvis derfor du er der.

Vil på det sterkeste uttrykke at det å glefse etter meg på den måten bare ikkje er akseptabelt. Hvis du er så sulten, kunne du jo bare sagt det. Vi skal ha pølser og spaghetti til middag, men det kan du bare se langt etter. No må fru Høyre Ringfingernegl gå en meget usikker fremtid i møte, bare på grunn av din uhorvelige apetitt og syke temperament. Tenk litt på det.

Mvh. Therese Kristensen (som det blir en stund til du får se igjen)

Break my heart for what breaks Yours.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sunget denne setningen, bedt denne bønnen. Lengtet etter å komme så tett inntil Guds hjerte at det knuses når Hans gjør det. I natt viste Pappa meg noe som knuser hjertet Hans. Og jeg forventet det ikke i det hele tatt. Mennesker som har vendt seg helt bort fra Ham, som lever livet sitt i en løgn som ikke har noen som helst grunn i virkeligheten. Livene deres er preget av hat og glede over andre menneskers lidelser. For de mener det er Guds dom. Dette er deres religion, og de bruker all fritid på å demonstrere og fortelle at Gud hater homofile og at alle utenom dem selv kommer til helvete. Det er så lett å avskrive dem, så lett å tenke at alt som betyr noe, er å ikke bli identifisert med dem. Jeg tenkte sånn da jeg begynte å se dokumentaren på nett. Plutselig kom Pappa og viste meg hvilken sorg det er for Ham - ikke at de ikke viser verden hvem Han virkelig er, men at de ikke har fått opplevd Hans kjærlighet for dem.

Det var utrolig vondt å kjenne på den smerten Han føler på, men jeg kom så nærme hjertet Hans som jeg ikke kan huske å ha vært. En helt ubeskrivelig følelse igrunn. Vondt, men samtidig ville jeg ikke være noen annen plass i hele universet. Vil bare være ved Pappas hjerte hele tiden. Gleder meg til å være der når Han viser meg hva som gjør Ham skikkelig, skikkelig glad!:)

"For hvilken mann hadde jeg vært hvis jeg forlot deg når du trenger det mest?"

For et par måneder siden hørte jeg for første gang Chris Medinas sang What Are Words. Både ordene og historien bak rørte meg, slik den rørte Norge og resten av verden (de som ikke har hørt historien og sangen kan se historien her (fram til ca 1:55) og sangen her). Vi tiltrekkes av personer som velger å stå i det som er vanskelig i stedet for å ta den lette veien og rømme. Vi vil ha kjærlighet som varer lengre enn til neste fine dame eller neste bølgedal. Vi tiltrekkes av trofasthet, men likevel velger mange å støtte det motsatte. Vil vi bare ha det når det kommer i media?

Lar vi media bestemme hvordan vi skal reagere på en ting? Hvorfor er strippebarer galt når offentlige personer gjør det, men kan være helt ok når man tar en tur på byen? Vi ønsker at ledere skal gjøre det riktige, og det er klart at mange fler får med seg deres privatliv enn Ola Nordmanns. Men har ikke Ola innsett at hans liv kan påvirke like mange? Vil vi bare ha sterke karakterer når vi selv slipper å jobbe for det? Lever vi i en illusjon om at bare "offentlige" ledere former samfunnet?

Er vi virkelig så blinde? Er trofasthet og utholdenhet bare "på moten"? Tør vi bare anerkjenne når media gjør det?

Jeg tror at vi lever i en tid der motsetningene bare vil bli større og større. Det er tid for å velge, det er tid for å bestemme hva du vil syns er greit og ikke greit, uten å tenke på hva media forteller deg eller hva de rundt deg synes. Det er nå, mer enn noen gang, tid for å "tenke sjæl" og ikke la deg stoppe av samfunnets krav om tilpasning. Det er også tid for kjærlighet, ekte kjærlighet. Kjærlighet som skiller seg ut på alle måter, fordi den er ikke av denne verden. Det er tid for revolusjon. Kjærlighetsrevolusjon.

- lukker PC-en..

..for siste gang i Draumkvædestien 15. I morra bærer det hjemover rett etter jobb! Det blir vanvittig lite kult det. Stavanger, IMI og alle folka der har visst fått en enda større plass i hjertet mitt enn eg både visste og var forberedt på da eg flytta hit for to år siden. (Ja, eg gleder meg vilt til Bergen, men akkurat no er det bare trist.) :/

Dagen da Lucas kom inn i mitt liv!

Det var en helt vanlig dag i Thereses liv. Nei forresten, helt vanlig var den nå ikkje. Eg var med Guri i byen, der ho gav etter for det sosiale presset og kjøpte seg onepiece. Men siden ho er sunnmøring måtte det skje på Fretex, og der var utvalget litt..annerledes, kan du si.

Guris nyeste erobring.

Etterpå fant vi en helt nydelig kjole som eg vurderer å gifte meg i eller noe sånt. Den var ca like fin som rommet mitt fem år etter eg ryddet det sist.

Tenk å henge på Fretex åsså er det ingen som kjøper deg. Stakkars kjole.

Så møtte vi på Kristine som kom fra jobb, og vi kjøpte mangosmoothie!

Etter første slurken vurderte eg å flytte til Afrika og bo resten av mitt liv under et mangotre, men så kom eg på at da får jo ingen hørt om Jesus, så da får det nesten bli med den smoothien.

MEN!! Tilbake til Lucas..

Det var nemlig 4.mai, og eg var på tur i Stavanger med Kristine (etter at vi hadde kjøpt smoothie og sagt hadet til Guri som måtte hjem). Lite ante eg at nettopp denne dagen skulle bli så spesiell. Eg er nemlig blitt hodestups forelsket. Navnet er Lucas, og eg ser frem til at vi skal dele mange lykkelige øyeblikk og mye god musikk sammen. Lucas er forresten rosa og av typen iPod Nano.

Her ser du min kjære Lucas, helt fersk<3

Karse!

For noen uker siden var eg i Oslo for å besøke Anne-Mari og en god gjeng til. Da meg og Anne-Mari skulle på ICA for å kjøpe litt mat, kom vi forbi et stativ med masse frø. Eg tenkte som så at hey, det hadde jo vært litt koselig å kunne sådd noe hjemme! Karse for eksempel..og jammen hadde de ikkje karsefrø! Så da tok eg å kjøpte et par pakker, og her er resultatet fra begynnelse til slutt:

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 5 (glemte visst å ta bilde på dag 4)

Dag 6

Dag 7

Endelig! Sluttresultatet ble perfekt:)

Eg er nesten litt stolt av meg sjøl. Endelig begynner eg å bli litt mer huslig, og tenk; hele idéen kom eg på helt av meg sjøl! Creds? Jaa:)

Meg og Silje er igrunn et bra team!

Sist Acta2 hadde meg og Silje ansvar for frokosten. Med stor fare for å skryte av oss, sier eg at det ble igrunn ganske vellykket! Finere tillaging av pålegg på fat skal du lete en god stund etter.

Idag var vi igjen ute på tokt, nede på Madla Amfi. Vi skal nemlig ha filmkveld i kveld, og måtte kjøpe inn litt digg. Av den grunn skulle vi også kjøpe ny støvsugerpose så vi kunne støvsuge gulvet fri for smuler og sånt, men da vi kom inn på Clas Ohlson gikk det opp for oss at vi ikkje hadde peiling på ka støvsuger vi hadde, enda mindre ka modell det var.

Vi bestemte oss for ikkje å spørre noen ansatte, da vi hadde såpass selvinnsikt at vi skjønte at følgende beskrivelse gjerne ikkje ville hjelpe oss så mye i retning av riktig støvsugerpose: "Ehh..den er litt rund i kantene..og litt grå. eller blå tror vi..støvsugerslangen er vertfall grå! også er den sånn passe stor, med håndtak.." Jaja, vi kjøpte kost og feiebrett vi. Vi trengte det uansett.

Så i stedenfor ruslet vi bare rundt å så litt, og kjøpte noen skruer til å henge opp nytt knaggesystem i gangen. Det var da vi kom forbi disse matboksene, og etter en nøye inspeksjon kom Silje med følgende kommentar: "Eg trur ikkje eg ville kjøpt denna te ungane mine, den hadde så dårlig lukkemekanisme."

Matboksen med altfor dårlig lukkemekanisme til å bli kjøpt til Siljes kommende barn.

Vi stakk innom BigBite før vi dro hjem, og seriøst, for en som liker så dårlig å ta valg som meg, er det helt fantastisk at det går an å både spare penger og slippe å bestemme seg ved å bestille dagens sub! Anbefales!

Teamtur til Karmøy!

Jammen fikk eg vært med på siste del av teamturen til Acta2! Vi var på gudstjeneste på Karmel bedehus på Karmøy, og var så heldige å få ha søndagsskolen for ungene! Herligste:)

Vi lagde til fullt band og hadde barnelovsanger:D dansdans, gøygøy!

Louise fortalte de at de er prinser og prinsesser og leste en bok om å bry seg mer om ka Gud syns om de enn ka andre sier (Du er unik - av Max Lucado). Etterpå fikk de skrive navnet sitt og pynte på hver sin krone, som vi limte på en stor plakat og hengte opp fremme over scenen. Tror det ble suksess:) Overskriften på plakaten er "De viktigste menneskene i verden", hurra:)

Etterpå var det åpent hus hos Tor Sven, kjekt å prate med de innfødte litt! Haha. Nei, men seriøst, det var veldig kjekt selvom vi var litt trøtte:) Kristine slo til og med på stortromma og dro i gang blinkemafia med Passion of the Christ-musikk i bakgrunnen for å gjøre det spennende:) Liker livet!

Jobb, sa du?

Denne helga er Acta2 på teamtur. Eller, ikkje alle da. Noen må jobbe. Elleve timer, for å være helt nøyaktig. Men denne jenta kan å utnytte dødtid i kassa!

Ved hjelp av iherdig sortering har eg funnet ut at damer er i stort flertall når det gjelder å glemme igjen medlemskortet sitt på butikken, vertfall hos oss. Litt lokalstatistikk der.

Til min store overraskelse føltes det ikkje like lenge ut som det faktisk var. Takk til gode arbeidskollegaer!:)

Ka skal man si? Det er en fornøyelse å stikke innom garderoben på jobb!

Til alle dokker som enda ikkje har tatt turen innom Prix Bekkefaret en tirsdag kveld eller fredag morgen (det er dessverre altfor mange), ikkje mist motet! Eg blir å se der i ca to og en halv måned til!:)

Salme 71

Hehe, merker det er en stund siden no, eg har liksom kommet helt ut av det. Sist gang lurte eg på åssen året på Acta2 kom til å bli, og eg visste ikkje en gang at eg kom til å jobbe 50% på Coop Prix Bekkefaret (den nærmest sykehuset, sånn hvis du vil komme på besøk. Det hadde vært veldig koselig). Litt før det skrev eg at eg trodde eg var isfj på Myers Briggs (personlighetstest), enda eg er esfj. Enda litt før det igjen skrev eg at drømmen min for livet mitt var at mennesker skulle få møte Guds kjærlighet til de gjennom meg.

Det er en flott drøm, det er bare det at eg skjønte ikkje at de allerede gjorde det! Eg skjønte ikkje hvilken betydning eg hadde (og har) for folk eg treffer! I mine øyne var drømmen litt tåkete, det hørtes fint ut, men eg trodde gjerne ikkje det innebar mer enn å smile til folk på butikken, eller være snill med naboene mine når eg får meg hus en gang. No virker det så langt borte at eg i det hele tatt kunne ha så små tanker om Gud, om meg, og ka Gud og meg kunne gjøre sammen! Gud har gitt meg drømmer, store drømmer! Eg kan tale foran folk, danse foran folk, være helt sprø foran folk (haha, det har eg vel alltid klart, men være sprø for Gud!)

Eg kan reise rundt og spre Guds rike og Gud kan helbrede folk gjennom meg! Ikkje bare hodepine som forsvinner, eg har sett lamme gå og døve få høre! Eg vil se blinde få synet igjen og døde stå opp ved kraften av Guds kjærlighet! Eg vil elske folk med en stormende kjærlighet som bare Gud kan gi! Eg vil elske Pappa (for det er det Han er, Gud, Pappan min) så mye at folk begynner å elske Han bare fordi de ser eg gjør det! Og fordi de ser at alt som er, alt som skjer, er bare fordi Han elsket først!

Også er det så fantastisk at Pappa vil ta det i mitt tempo. Eg trenger ikkje gå rundt og ha unødvendig dårlig samvittighet eller tenke at eg gjør en dårlig jobb som Hans barn. Han elsker meg akkurat som eg er, men heldigvis elsker Han meg for mye til å la meg forbli sånn! Eg vil at hvert år skal bli det beste i livet mitt, fordi eg lever det med Pappa og i Hans kjærlighet! Eg vil at hele livet mitt, når eg ser tilbake på det, skal være en eneste tilbedelse til Pappa.

Bill Johnson (pastor i Bethel Church, Redding) har sagt at "a worshipper can be trusted to go through a valley of weaping, because they can turn it into a resort". Ansvarliggjør meg på det! Eg vil tilbe Pappa med livet mitt uansett, selvom det ikkje alltid er det eg føler for eller det eg har mest lyst til. Utfordrende? Jepp, maks. Kommer eg alltid til å klare det? Nei. Er det likevel det beste? You got it;)