Hvilket studie, sa du?

Møter opp på Café Magdalena. Sitter i en ring. Rolig musikk spiller i bakgrunnen. Læreren ber oss slappe av og få kontakt med kroppen vår. Kjenne på fotsålene. Hvordan har de det idag? Hvordan kjennes det ut når blodet strømmer gjennom kneskålene? Er det god gjennomstrømming? Har magen det bra? Hva ville den sagt til deg om den hadde kunnet snakke? Hvordan har armene det?

Vi får utdelt en hyssing på ca 50cm. På den skal vi knytte livshistorien vår. Knutene skal symbolisere både store og små hendelser som har påvirket oss på godt og vondt.

Så går vi hver for oss ut i byen. Alle har med seg en notisblokk og penn. Finner meg en benk på festplassen, setter meg ned og begynner å observere. Folk som beveger seg frem og tilbake, springer, går, noen ruller. Sitter og knytter på tråden min, tenker på livet.

Etter tre timer tar jeg bussen opp igjen til skolen. Går inn på rom 302, møter syv andre. Læreren deler ut blanke ark med fargestifter til og ber oss om å tegne dagen slik den har vært for oss. Jeg tenker litt, begynner, angrer meg, tenker litt til, begynner å tegne igjen. Grønt, svart, gult, rødt. Litt brunt. Streker, symbol, tilsynelatende tilfeldig spredt utover arket. Vi snakker om det. Deler tanker og erfaringer. Så går vi hjem. Andre dag i diakonipraksis er over.

Jeg går sykepleien, hvis du lurte. Det var et øyeblikk idag da jeg lurte jeg også, men det gikk fort over. Forholdsvis uvanlige dager med mye bevisstgjøring, tanker, erfaringer og følelser. Litt vondt. Endel godt. Helt nødvendig, spør du meg.

Lucas har damestemme!

You heard me..seriøst! Eg har liksom tenkt at han ikkje snakket så mye fordi han likte bedre å kommunisere gjennom musikk, men kan du tro..idag, da eg gikk fra skolen til bussen så snakket han til meg! Med skikkelig feminin damestemme! "Your battery is low. Please connect to power" sa han. Eg holdt på å gå rett ut i veien på rødt lys! Greit nok at eg er for likestilling, men dette..

Verden står ikkje til påske ass.

lml (love my life).

Idag sto eg faktisk opp FØR klokka åtte. Hvis du ikkje har lagt merke til det enda, så er det lørdag. LØRDAG. Men, grunnen var god nok. Møtte mamma på fisketorget halv ni, og der kjøpte vi det beste som finnes å spise i hele verden omtrent:

Så dro vi hjem og kokte de ute på tunet. Da så de sånn ut:

Denne her hadde nok hatt en orntli dårlig personlig trener, som ikkje hadde fortalt den at det er et triks å trene begge klørne like mye. Er noe med det estetiske som liksom blir litt rart hvis ikkje.

Tarjei ville ikkje smile..

Men så smilte han likevel.