Han som vil

- at du skal leve
- ha deg inn i sitt lys
- være din frelser
- frelse alle

Dette var temaene i bibeltimene på UL i Haugesund 2007. Kunne skrevet mye om UL-dagene, men vet ikkje ka eg skal ta med..

Misjonærinnvielsen kanskje, familiene Inger Line og Knut Reier Indrebø med Hanna (9.mnd), og Kjersti Helen og Lars Stensland med Simen (4 år) og Leah (2 år), som begge skal til Tanzania. Utrolig fin og sterk seremoni.

Eller at eg ble veldig positivt overrasket over kvaliteten på talene, fikk mye utav de:)
(Asbjørn Handeland i bibeltimene, og ellers Robert Lilleaasen, Alf Gjøsund, Marit Andersen, Øyvind Åsland og Gry Sæther)

Og at det var utrolig digge konserter, først med Voice of Joy, og ikkje minst med SUM (Seriøse Unge Menn) fra Lyngdal:):):) diggdiggdiggdigg:)

Teltlivet er jo også et kapittel for seg selv, med gale sunnmøringer som er heftig fascinerte av innbruddsalarmer, spesielt midt på natten. Hehe. Regnet holdt seg heller ikkje borte, men de to første og siste natten gikk vertfall greit for min del, (nabolavvoen med Jan-Henrik, Svein og Roger) tok inn på et gjestgiveri for de to siste nettene som bare ble til en, siden vi reiste heim siste natten.. haha. in your face at det ble tørt akkurat då:)

Uansett, eg føler på en merkelig måte at no kommer ting til å ordne seg. Ikkje kanskje med en gang, og ikkje like fort og greit på alle ting, men eg har en mer rolig følelse for neste år.. Det er jo flotters:)

Også folkens, bønn er utrolig viktig. Ikkje nødvendigvis å knele ned og folde hendene og bøye hodet, men kommunikasjon med Gud i hverdagen:) Sjøl om han vet ka du gjør og ka du tenker, så har Han veldig lyst å høre det fra deg sjøl:) Og ikkje minst, Han svarer!!

Ps. UL neste år blir i Ålgård.

Neste år

Eg er jo ikkje av de som skal på ny skole neste år, men likevel går eg og tenker på kossen det blir.. Eneste tingen eg er helt helt sikker på, er at det blir ulikt året før. Ikkje berre fordi deler av elevflokken skiftes ut, og vi hopper opp et trinn, men fordi det har skjedd så mye i året som har gått. Eg tør å påstå at eg har vokst - om ikkje fysisk - så vertfall psykisk og åndelig.

Har kanskje blitt litt mer det man kaller moden. Syns ikkje de samme tingene er like viktige som før, eg har fått andre prioriteringer, og har fått mange anledninger til å tenke over kor eg egentlig er og står i denne forvirrende, enkle, men utrolige verden. Eg skal for all del ikkje si at eg er utlært, for utlært kan man aldri bli, men eg tror eg har komt et steg videre.

Ikkje vet eg kor steget gikk fra, og kor det går no, men en slag forskjell merkes vertfall. Eg tror ikkje eg er helt sikker på kem eg er. Eller kossen eg vil være. Eg er ikkje den førsteklassingen som begynte på Framnes i fjor lenger. Til det har altfor masse blitt sagt og gjort, både på godt og vondt.

Eg tror eg må tenke litt mer. Og be.

IKEA-karaoke

I går ble Kristin med meg å familien min til byn. Vi gikk på IKEA. Utenfor hadde de en karaokemaskin med to mikrofoner. Då sang meg å Kristin karaoke for hele parkeringsplassen og alle folkene på den og rundt sånn. Det var litt kick. Vi fikk t-skjorte etterpå, som det sto "jeg skulle ikke ha noe" på. Den var fin:)

Vi møtte Robert utenfor Konsertpaleet, så gikk vi å kjøpte klær til han, også på Dolly, også på kino og så HP - OotP. Den var bra, men kan ikkje legge skjul på at eg desverre ble litt skuffet. Men sånn er livet:)

Bursdag:)

I dag, 4. juli, har min kjære bror Tarjei bursdag. Han blir fjorten år. I den anledning har eg lyst å blogge et innlegg om han:)

Tarjei ble født då eg var to og et halvt år, det husker ikkje eg så veldig masse av. Bortsett fra på sjukehuset, då eg kommenterte til mamma at vi måtte klippe neglene hans;O)

Vi har funnet på masse rart opp gjennom årene, og Tarjei har måttet tåle mange "frisørtimer" og dansekvelder. Eg husker at eg syns det var så bale at eg var høyere enn deg, "for det er jo egentlig mannen som skal være høyest", så eg tok på deg kjolen min, sånn at du ble dame, og høyden ble riktig når vi danset. Det var (gylne) tider:)

Og den gangen heime i Bergen når vi hadde vært ute å klatret i seljetreet utenfor huset vårt i to og en halv time. Eg husker eg var så stolt over det at eg skrev to sider i dagboken min etterpå:) Og då vi kom tilbake på besøk etter vi hadde flyttet (når vi var store), og treet var så utrolig lite at vi skjønte ikkje bæret av at vi hadde greid å klatre i det i to og en halv time:-O :P :)

Seljetre er nokke som har fulgt oss opp gjennom årene. Utenfor huset her er det også nokken slike. Og vi klatrer i vei:) Men det er alltid Tarjei som har klatrer høyest, kanskje fordi han er lettest, men eg tror det er fordi han er modigere enn meg på høyder:)

Tiden har berre gått og gått, snart begynte han på barneskolen samtidig med meg, og så visste eg ikkje ordet av det før han begynte på ungdomsskolen, og til neste år er han jommen meg konfirmant.

Før dette blir et sippe-innlegg/konfirmasjonstale, så må eg berre få lov å avslutte med å takke deg for at du er broren min, og for alt vi har opplevd sammen:)

Gratulerer sinnsykt masse med 14-års-dagen!!

Er så utrolig utrolig glad i deg Tarjei:) salutt for søskenskapet vårt:)

Tape

Mye rart kan gjøres med tape.. Her ser du Tobias etter eg hadde brukt en hel taperull på å tape beinet hans.. Det var frivillig, vel å merke:)

Tobias med tape på beinet.

Beinet til Tobias.

Etter at Tobias hadde revet tapen opp med bare foten.