I natt drømte eg. Eg drømte at mamma kom å sa til meg at Bibelen ikkje var sann, at "Gud" plutselig hadde sagt nokke annet, det var ikkje nedskrevet, men vi måtte tro på det. Og eg trodde på det.
Då eg våknet, tenkte eg.. oj.. er eg virkelig så lett å påvirke? håper ikkje det. så kom eg til å tenke på de som blir forfulgt for troen sin. Og eg følte en dyp respekt for den utrolig sterke troen deres. Og en sterk trang til å be for de. Tenk så heldige vi er som lever i et fritt land, vi kan vitne korsomhelst for kemsomhelst, vi kan gå i kirken hver søndag uten å bli drept for det, vi har alle verdens muligheter, også er det så sinnsykt en selvfølge! Men det er jo ikkje en selvfølge, og eg er vertfall altfor lite takknemlig for det.
Eg har lest en bok som heter Jesus Freaks. Det finnes en som heter Jesus Freaks II og. De er absolutt verdt å ta en kikk på. De er om folk som har lidd for troen sin på Jesus. Det er DC Talk som har skrevet de. DC Talk har en sang som heter Jesus Freak. Eg skulle ønske at eg greide å vise verden at eg vil være en Jesus Freak hele tiden, overalt.