Den perfekte banan

En skulle kanskje tro at alle bananer smaker likt, men det gjør de ikkje. Joda, alle smaker banan (stort sett hvertfall), men ikkje alle smaker like godt banan. Noen ganger når man spiser banan, finner man noen som virkelig smaker BANAN. Man kjenner det tvers igjennom hele seg, fra hårene på toppen av hodet og helt ut i tåneglene. Det er en deilig følelse, og man gleder seg allerede til neste gang det skjer. Har du smakt en sånn banan noen gang?

"Rart at tiden kan gå så fort når man gjør på noe som er så kjedelig"

Må nesten sitere Elisabet på dette her, det var godt sagt. Muntlig eksamen er ikkje akkurat det eg kaller fryd og glede. Heldigvis er det over i morgen. Da er vi fri. Sånn helt på orntli altså. I hvert fall føles det sånn. Sitter i klasserom 1 og skal drøfte en påstand om at "Det moderne prosjektet har i stor grad vært med på å fremme likestillingen i Norge". Anne-Mari sitter foran meg. Ho har om noe annet. Monica sitter også her. Det gjør Karoline og Hege også. Tror forresten eg bør gå tilbake til powerpointpresentasjonen min no. Meg og Anne-Mari og Monica håper at Oddny er ei snill dame.

Du var vinden.

Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind.


Et av mine yndlingsdikt, skrevet av Olav H Hauge. Fikk øynene opp for det på ungdomsskolen i en norsktime, og har likt det siden. Fantastisk.