Himmelseng. Elsket.

Stjerneklart.

Ser du for deg en stjerne på nært hold? Vi tar litt fakta. Noen av de minste stjernene varierer mellom 20 til 40 km i diameter. Det er sånt man i hvert fall kan klare å se for seg hvor langt er med bil. Hvis ikke kan jeg prøve å hjelpe deg.

 Åsane - Nesttun: 21 km.

Bergen - Årland i Samnanger: 41 km.





Altså, vi snakker diameter på stjerner her folkens. Diameter. På. Stjerner.
Stort? Som sagt, dette var de minste stjernene. Vil du høre om en av de største?

Betelgeuse (merk deg navnet), som er stjerna øverst til venstre i stjernebildet Orion, har en diameter på 0,9 milliarder kilometer. Det er over 600 ganger større enn solens diameter, og hadde du plassert Betelgeuse der solen ligger idag, hadde den omsluttet Merkus, Venus, Jorden og Mars (de fire innerste planetene). Visste du at lyset har en hastighet på 299.792 meter i sekundet? Det er faktisk over en milliard kilometer i timen. Og apropos time, det er så lang tid det tar før lyset passerer Betelgeuse fra den ene enden til den andre.

Stopp litt her. Les det siste avsnittet en gang til. Tenk.

Nå kan du prøve å se den for deg på nært hold igjen. Rimelig fryktinngytende, er det ikke? Men vet du? Det er den samme Gud som befalte Betelgeuse å eksistere, som elsker oss. Oss, liksom. Bittesmå oss. Hver eneste en. Meg, deg, han på gata, hun i klassen. Gud. Elsker.

Elsker.

Jeg lå på bakken og så opp på den klareste stjernehimmelen jeg har sett siden jeg var i Afrika for to og et halvt år siden. Jeg prøvde å beskrive til meg selv det jeg så for å huske det bedre, men det var ubeskrivelig. Plutselig var det bare Gud og meg. Stillhet og stjerner. Så uendelig vakkert. Så utrolig langt borte, men likevel så ufattelig nært. Bare Gud kan klare det, tenkte jeg. Et inferno av lys, et inferno av Gud. Universet. Og likevel er Guds mesterverk deg og meg. Likevel er det vi som er valgt til å være skapt i Guds bilde. Likevel er det vi som er elsket med det høyeste offeret.

Ikke på grunn av, men på tross av. Nåde. Ufortjent. Til meg. Til deg. Takknemlig.

13. september

Den internasjonale sjokoladedagen. Ja, det finnes en sånn dag. Det er håp for verden likevel. Uansett, en slik dag må selvfølgelig markeres, så vi slo til med både sjokolade og kakao. I tillegg regnet det hunder og katter ute (neida, det regnet vann som vanlig), så det var jo ekstra koselig når han har takvindu.

Han har sjokolade i munnen altså. Ellers hadde han smilt litt mer normalt.

Å springe i regnet

Bøtter av regn. Tøysko som klasker i asfalten. Paraplyen sammenslått i hånda. Det var gøyere å springe uten. Det regner ovenfra, nedenfra, bortover. Store regndråper.  En å holde i hånda. Vi løper, ler. Folk snur seg. Vi ler enda mer, høyere. Et stopp for å trekke pusten og tenke over hvor heldige vi er som har hverandre, hvor heldige vi er som kan springe i regnet. Inne er det varmt og vi lager kakao. På slutten av kvelden er klærne som henger til tørk enda ikke tørre, men det var verdt det.


Vi hadde vært på butikken og skulle tilbake til meg. Han hadde tatt med seg en paraply, men vi hadde ikke forventet at det skulle begynne å regne, så jakka lå igjen hjemme. Da de første regndråpene falt tenkte vi at det var som utgjort, men så kom vi på at vi skulle ingen plass og det var ikke mange dagene siden vi hadde snakket om å nyte øyeblikket som det er så da droppet vi paraplyen og kjente ekstra godt etter på regndråpene der vi løp hjemover.

Han ser litt misfornøyd ut, men han er egentlig glad. Det er bare noe med det å bli tatt bilde av når man er klissvåt.

Helmer

Lurer du på hvem Helmer er? Da skal du få høre..

Helmer så dagens lys den 13. august ca klokka 18:32. Heldigvis for Helmer ble han tatt i mot av to fantastisk smarte jenter som visste åssen man skulle ta seg av ham (eller så lærte de det underveis).

Her er Kristine og Helmer. Han er ikke helt kommet til seg selv enda, men med litt hjelp fra skoen til Kristine ordnet det seg snart.

Helmer hadde tatt med seg noen hjul han kunne trille på hvis han ble lei av å gå, men da han kom frem ville han helst stå i ro så derfor droppet vi hjulene. Dessuten hadde ikke Kristine skrutrekker. 

Her er jeg sammen med en av skuffene til Helmer. 

Her er Helmer, helt fersk! 

Her har Helmer funnet sin plass på rommet til Kristine. 

Kjærlighet ved første skuff.