Å springe i regnet

Bøtter av regn. Tøysko som klasker i asfalten. Paraplyen sammenslått i hånda. Det var gøyere å springe uten. Det regner ovenfra, nedenfra, bortover. Store regndråper.  En å holde i hånda. Vi løper, ler. Folk snur seg. Vi ler enda mer, høyere. Et stopp for å trekke pusten og tenke over hvor heldige vi er som har hverandre, hvor heldige vi er som kan springe i regnet. Inne er det varmt og vi lager kakao. På slutten av kvelden er klærne som henger til tørk enda ikke tørre, men det var verdt det.


Vi hadde vært på butikken og skulle tilbake til meg. Han hadde tatt med seg en paraply, men vi hadde ikke forventet at det skulle begynne å regne, så jakka lå igjen hjemme. Da de første regndråpene falt tenkte vi at det var som utgjort, men så kom vi på at vi skulle ingen plass og det var ikke mange dagene siden vi hadde snakket om å nyte øyeblikket som det er så da droppet vi paraplyen og kjente ekstra godt etter på regndråpene der vi løp hjemover.

Han ser litt misfornøyd ut, men han er egentlig glad. Det er bare noe med det å bli tatt bilde av når man er klissvåt.