Dikttolkning

I min frustrasjon over et dikt av Rolf Jacobsen måtte eg berre legge utpå et innlegg.. I går var fristen for å sende inn tolkningen, men flink som eg e å prioritere (applaus) så må eg berre innrømma at eg sitter med det fremdeles. Dokker kan forresten få lese diktet:

Landskap med gravemaskiner

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne, og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer,bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler? For de altfor kloke pelikaner?

De har blindede øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med fet eksos
og kald sol fra prosjektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

Ja. Kem e det egentlig som greier å tolke det diktet dypt nok til at læreren blir fornøyd? Det enkleste e jo å si det som det er, at dette er et sykt dikt om gravemaskiner. Man kan bli fristet til å tro at Rolf Jacobsen aldri har sett en gravemaskin før, og at han tror at det har ingen andre heller. "Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken". Begynner å tvile på at det er gravemaskiner det er snakk om i det hele tatt. Kem har sett en gravemaskin med øynene i baken då? Okei, alt dette er satt på spissen altså. Men måtte berre få ut litt aggresjon, det trengtes!
Men eg får vel tutle meg tilbake til dikttolkningen. Har vertfall lyst å benytte litt av fridagen min til å gjøre nokke eg faktisk har lyst til.
Vi snakkes plutselig!

(ps. e det nokken som vet om Rolf Jacobsen gikk på LSD i en periode?)