Frustrert!!

GJE MEG GRØNN MAKKARONI MED SAUS PÅ!! MØKK I BOLLE OG HEMMA KU!!

Då eg kom i norsktimen i dag, satte eg meg på plassen min ved siden av Bodil, som eg pleier. Vi begynte å prate, og eg uttrykkte min til da ganske så store frustrasjon over at vi hadde prøve i samfunnsfag i morgen, som eg ikkje hadde fått begynt på. Vi kom inn på emnet ting som ikkje var gjort, og eg nevnte engelskstilen som i følge meg var til torsdag. (det var for øvrig et engelsk essay om døden. vanskelig nok på norsk.)

Jaja, eg bøyer meg over dataen igjen, og går inn på skoleplattformen it's learning, som vi bruker aktivt i undervisningen. Eg går innpå engelsk, og leser nedover. Då ser eg det plutselig: engelskstilen er til onsdag, altså i morgen! Berre ein dag tidligere, men så absolutt for tidlig! Eg har jo prøven og (det er om demokrati og parti, og en av de mange tingene Gud ikkje tenkte på då eg ble skapt, så var det at eg skulle ha anlegg for politikk).

Men, som den optimisten eg er, (og kanskje muligens litt hjernedød av alt dette som ikkje er blitt gjort), tneker eg berre at "jaja, eg får sitte på biblioteket i dag eg då." Biblioteket er nemlig den plassen eg klarer å konsentrere meg fullt og helt om leksene og det eg skal gjøre. Som et pluss er det ikkje trådløst internett på der, så eg faller ikkje for fristelsen for å gå på msn eller andre sider. Skuledagen blir ferdig, eg stikker heim og spiser middag, mens hjernen min innstiller seg på å tilbringe resten av dagen frem til møtet i dyp konsentrasjon på biblioteket.

Som tenkt, så gjort. Eg slenger databagen på skulderen, og trasker opp mot hovedbygget i den tro at "nå skal alt bli gjort." Det er til og med antydning til et smil på munnen min. Inn en dør og opp en trapp, så var eg der. Tripper mot døren som skal føre meg til en ferdiggjort stil og politiske kunnskaper. Men.. hva er dette? Eg får øye på en lapp på døren. En lapp som skal komme til å gjøre mer i mitt liv enn noen skulle tro. På lappen står det: "Biblioteket er idag, tirsdag 30. januar, STENGT grunnet spising/drikking (forsøpling)." Signert: Atle Jansen.

Då skjer det. Hjernen min slår fullstendig klikk. No vet eg plutselig hvordan de innlagte på psykriatisk avdeling har det. Eller det gjør eg ikkje, for eg er ikkje lenger mentalt bevisst, det er så vidt eg fungerer fysisk. På en eller annen måte greier eg å gå til et klasserom, i håp om å få konsentrert meg bedre der. Lite trolig, men ka gjør man vel ikkje i total desperasjon? Eg setter meg ned på en pult, og åpner datavesken.

Der venter enda en skuffelse på meg. Eller rettere sagt, skuffelsen er der ikkje, den ligger heim på nattbordet mitt. Eg har greid å glemme engelsk ordboken min og. Ka skjer med verden folkens? Eg sitter no på Anne-Mari og Hege sitt rom mens Kaja leser høyt om politikk. Stilen er 11 linjer lenger enn ugjort. Om halvannen time er det møte.

Måtte berre få det ut.