Kordan vet man at man har gjort det rette? Koffor står man av og til igjen med en følelse som forteller en at nå er det ingen vei tilbake? Er det mulig å vite på forhånd ka utfallet av en sak blir? Og kor kommer forelskelse fra?
3 kommentarer:
Anonym
sa...
oisann. tippe dei der spørsmålo e sånne som ein konne svart på i store tusensidersleksikon. Så derfor gjer eg da ikkje her. Men vi skreiv faktisk stila om nesten akkurat sånne ting som da der i går. Men bare nesten. og egentlig ligna di ikkje så veldig heller, då. Eg skreiv om at mennesko e mysterieløysarar djupt i menneskenaturen. elle nåke sånn,
- Forelskelse er kjemi; hjernen har et bilde av hva den er ute etter, og hjernen kontrollerer sansene i kroppen. Når vi ser eller opplever noe som kommer nært det hjernen har et bilde av, går reaksjonene løs. Dermed kan vi fastslå at forelskelse ikke er noe å basere et forhold på^^
- Om man reflekterer nok over en sak, så kan man gjerne forutsi ka som kommer til å skje; jeg har opplevd det en del ganger.
- Men når du snakker med mennesker så gjør du et evig inntrykk på dem, nettopp fordi de glemmer ikke virkningen av det du sa.(derfor føler man at det er ingen vei tilbake). Ta for eksempel en jente som har vært forelska i en gutt; hun kommer alltid til å møte den gutten med en positiv holdning og et åpent sinn, med mindre den gutten sårer henne veldig på et eller annet tidspunkt. Slik jeg ser det, skjer alt pga en ting, og det er "cause and effect"...årsak og virkning. Det er det denne verden består av: reaksjoner.
3 kommentarer:
oisann. tippe dei der spørsmålo e sånne som ein konne svart på i store tusensidersleksikon. Så derfor gjer eg da ikkje her. Men vi skreiv faktisk stila om nesten akkurat sånne ting som da der i går. Men bare nesten. og egentlig ligna di ikkje så veldig heller, då. Eg skreiv om at mennesko e mysterieløysarar djupt i menneskenaturen. elle nåke sånn,
dypt:) nesten dypere enn mine spm;O)
- Forelskelse er kjemi; hjernen har et bilde av hva den er ute etter, og hjernen kontrollerer sansene i kroppen. Når vi ser eller opplever noe som kommer nært det hjernen har et bilde av, går reaksjonene løs.
Dermed kan vi fastslå at forelskelse ikke er noe å basere et forhold på^^
- Om man reflekterer nok over en sak, så kan man gjerne forutsi ka som kommer til å skje; jeg har opplevd det en del ganger.
- Men når du snakker med mennesker så gjør du et evig inntrykk på dem, nettopp fordi de glemmer ikke virkningen av det du sa.(derfor føler man at det er ingen vei tilbake).
Ta for eksempel en jente som har vært forelska i en gutt; hun kommer alltid til å møte den gutten med en positiv holdning og et åpent sinn, med mindre den gutten sårer henne veldig på et eller annet tidspunkt. Slik jeg ser det, skjer alt pga en ting, og det er "cause and effect"...årsak og virkning. Det er det denne verden består av: reaksjoner.
Legg inn en kommentar