Klokka var nærmere 02.30 lokal tid før vi kom oss i seng i går, så å stå opp til frokost klokka 08.00 så vi på som en bragd. Når man i tillegg tenker på at 08.00 her er 03.00 i Norge (og våre indre klokker fremdeles er ganske norske) syns vi det var greit å slumre til halv ni. (Når det er sagt, gikk vi rett og la oss igjen etter frokosten.)
Frokosten minnet endel om Uganda breakfast; loffskiver, smør og små bananer. Her hadde de i tillegg et par skåler med syltetøy (som Anne smakte på for første og siste gang) og en boks med peanøttsmør. De hadde også cornflakes og melk, men med reiseråd om mat i friskt minne, samt at frokosten ble satt ut noen timer tidligere, valgte vi å overse dette alternativet.
Etter vi hadde sovet noen timer fikk vi melding av et norsk misjonærpar som bor her i Dhaka (som Ottar Hope så snilt hadde satt oss i kontakt med før vi dro), at de var i nærheten og ville stikke innom og hilse på. Det syns vi var veldig kjekt, og avtalte å prøve å treffes igjen for litt omvisning senere i uka.
Så spilte vi litt yatzy før Mark (leder for Koinonia) kom og hentet oss. Han tok oss med på BFC (Best Fried Chicken), der vi fikk kylling, pommes frites og pepsi. Kyllingen besto av et eneste gigantisk fritert stykke, og vi fikk en kickstart på banglanormen om å bare spise med høyre hånd. Det var veldig godt selv om vi holdt på å brenne tunga av oss. De kan å krydre i Bangladesh, for å si det sånn.
Siden det er hartals (streik) er nesten alle butikkene stengt, men heldigvis fant Mark én som holdt åpen, og vi fikk kjøpt oss noen klær. Så, i ekte bloggerstil; her kommer dagens innkjøp/outfit:
 |
| Anne i sin nye shalwar kameez. |
 |
| Thereses første shalwar kameez. |
 |
| Thereses andre shalwar kameez - også kalt Pocahontasdrakt blant oss på rom 302. |
I morgen står de to første dobbelttimene i Bengali for tur - vi gleder oss! Håper alle har det bra der hjemme, og igjen; gratulerer med farsdagen til våre to pappaer/fedre :)
Klem fra Therese og Anne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar